Killing us softly

“When the man comes around,” synger Johnny Cash pÃ¥ soundtracket nÃ¥r Brad Pitt dukker opp i det som er den egentlige starten pÃ¥ Andrew Dominiks Killing Them Softly. Slutten pÃ¥ denne sangen er nesten i overkant tydelig for handlingen som følger.

And I heard a voice in the midst of the four beasts
And I looked and behold, a pale horse
And his name, that sat on him, was Death
And Hell followed with him


Continue reading

Posted in film/TV, kultur | Leave a comment

Kulturåret 2012

Lister er gøy. I alle fall lister over fine ting man faktisk har gjort! Og siden vi neppe rekker å se en hel film, fullføre en hel TV-sesong, reise til utlandet eller komme oss på teateret i løpet av dagen i dag, tar jeg sjansen på å oppsummere 2012 allerede før vi bikker over til neste år. Linkene går til bloggposter, eventuelt forumtråder, der jeg har skrevet om de ulike tingene.

Continue reading

Posted in Usortert | Leave a comment

Jul med nye roller

August var eneste barn til jul i sine første ti juler. Det naturlige midtpunkt og den alle tradisjoner, i begge besteforeldrehjem, har blitt dandert og tilpasset rundt. Det har vært frislipp av kaker og godter, og det har vært avslapning med spill og lesestoff uten krav eller særlige aktiviteter. Kusine Inga dukket opp første gang den julen han var to, og siden det har de møttes i romjulen hvert eneste Ã¥r, men i dagene opp mot jul, og pÃ¥ selve julaften, har han vært den eneste. Det har vært fredelig – og kanskje tidvis litt kjedelig ogsÃ¥? Juletradisjon hos oss har vært dette: Ett barn, mange voksne, og alt annet tilpasset rundt dette.

I Ã¥r ble alt dette forandret. August har blitt en flegmatisk tiÃ¥ring – lang for alderen og ordentlig snusfornuftig – som i forhold til sin drøyt halvannet Ã¥r gamle lille fetter Henrik fremstÃ¥r som nesten voksen. Men det er likevel himmelropende forskjell i popularitet mellom August og alle voksne slektninger (og jeg undrer meg over hvor tydelig forskjell riktig smÃ¥ barn ser pÃ¥ store barn og voksne). Lillefetteren har jublet over “Appm!” hver eneste gang det har vært snakk om at de skal reise til mormor og morfar til jul, og vi var forberedt pÃ¥ Ã¥ mÃ¥tte skjerme August litt for denne voldsomme tilbedende beundringen.

Men det er ikke sÃ¥ lett! Det var “Appm!” sÃ¥ snart han vÃ¥knet, det var “Appm Appm Appm Appm” hver gang fetteren ikke kom sÃ¥ snart han ble tilsnakket, og de første dagene, da det var mest kritisk nÃ¥r August ikke ville komme og “titte dæ” (sitte der) pÃ¥ pianokrakken for Ã¥ spille “iaaamo”, sÃ¥ dro smÃ¥tten alt han kunne i armen hans og forsøkte fortvilt pÃ¥ “Appm! Min! GÃ¥! GÃ¥! Min! Jæp [hjelp]!” Han er skrekkelig søt, og det hele er bÃ¥de sjarmerende og morsomt, men noe slitsomt i lengden er det jo Ã¥ være sÃ¥ etterspurt.

Continue reading

Posted in August, bilder, familie | Leave a comment

The winter of our discontent

Jeg kan veldig lite om engelsk historie, finner jeg ut når jeg begynner å pirke borti det. Og jeg har både sett og lest mye mindre Shakespeare enn jeg skulle ønske jeg hadde. Men Rosekrigene har jeg hørt om, selv om jeg ikke kan gjøre rede for noen detaljer, så jeg skjønte at det var mer enn bare koketteri da Richard (enda ikke kronet som III), i Mark Rylances skikkelse, haltet ut på scenen med en hvit rose i hånden. Han ga den, i løpet av åpningsmonologen, til en kvinnelig publikummer på scenen, og slo dermed an tonen for rolletolkningen sin, som var isnende grotesk, parallelt med vulgært vidd, og med flere klare brudd med den femte veggen.

Publikummere pÃ¥ scenen, ja. De hadde flyttet forestillingen fra the Globe til Apollo, og alt var bygget opp til Ã¥ minne om 1600-talls teater, med publikum tett pÃ¥, musikk fremført pÃ¥ periodeinstrumenter, og utelukkende mannlige skuespillere, kledd i autentiske kostymer laget pÃ¥ klassisk vis. (Ikke engang undertøyet var moderne, om man skulle tro programmet!) Og pÃ¥ hver side av scenen var det plassert en to-etasjes boks med publikummere i – det skjedde flere ganger i løpet av forestillingen at en av skuespillerne henvendte seg til noen av dem.

Før forestillingen satt og ruslet skuespillerne rundt på scenen mens de ble sminket og kledd. (I døråpningen i bakgrunnen ser man Rylances Richard med gullkantet kappe.)

Continue reading

Posted in bilder, kultur, reise | 1 Comment

London i desember (del 1)

London kan alltid anbefales. Sommer som vinter, med barn og uten. Denne gangen ble det uten.


Utsikt fra balkongen på Tate Modern en klarværssøndag i desember

Utgangspunktet for turen var en konsert sist torsdag. Vi tok ikke sjansen på å reise samme dag, med tanke på faren for å komme for sent, så vi fløy onsdag kveld. Og siden det passet greit for svigers å komme og være sammen med August, bestemte vi oss like godt for å bli helt til søndag. Det er da ikke som om man har annet å ta seg til en helg i desember? (Ikke noe bedre, i alle fall!)
Continue reading

Posted in bilder, kultur, reise | 1 Comment

Tenke seg til!

Tenke seg til så stor!

Continue reading

Posted in August, bilder, familie | Leave a comment

Om en uke

Biscotti består av vår gamle favoritt Robyn Hitchcock i tospann med John Paul Jones, mest kjent som bassist i Led Zeppelin. Som vi kan lese her, med karakteristiske absurde vendinger:
Continue reading

Posted in bilder, kultur, reise | Leave a comment

Det er ikke det eneste poenget

Men ett av de viktigste poengene med å ha barn, det er helt klart å dele ting med dem. Ting man husker fra egen barndom og oppvekst, og ting man har oppdaget senere, men gjerne vil formidle gleden over og interessen for.

(Det å dele ting jeg selv har gledet meg over med folk jeg er glad i er i det hele tatt en av de tingene som gir livet mening for meg. Det er en grunn til at en så stor andel av jule- og bursdagsgaver jeg gir bort, til både venner og familie, er film, TV-serier, bøker, tegneserier eller musikk.)

Så man finner frem bøkene man leste selv.

Continue reading

Posted in August, bilder, film/TV, kultur | Leave a comment

November has tied me to an old dead tree …

… get word to April to rescue me!

Jeg kommer alltid på den sangen når vi snur kalenderen over på november.

Continue reading

Posted in bilder, kultur, reise | Leave a comment

Molekyler! Mat! Mersmak!

Sist jul fikk jeg et lite molekylær gastronomi-sett, med en forhåpningsfull post it-lapp på, fra en venninne.

Forrige helg fikk vi omsider tatt det i bruk, etter ymse planlegging, pausegoogling og dagdrømming hver for oss. Vi hadde fjorårets konfektverksted klart i minnet, og var skjønt enige om å legge listen lavt for å unngå total utslitelse før kvelden var omme. Derfor holdt vi oss til tre eksperimenter av den kjemiske sorten og lot resten være mer alminnelig.
Continue reading

Posted in bilder, kultur, oppskrifter | Leave a comment

Intergenerasjonell gastronomi

Alle de som måtte være det minste interessert i temaet har sannsynligvis fått en anelse om at mannen og jeg er veldig begeistret for restaurant Maaemo. Vi var der to ganger i fjor og én i vår og syntes det ble bare bedre for hver gang. Faktisk såpass bra at vi i løpet av ikke så veldig mange uker nå i høst har tatt med oss først hans, og deretter mine foreldre på helaftensopplegget. Og dette var spennende! Vi var ikke akkurat redde for at de ikke skulle like det, men jeg må jo innrømme at litt spente var vi på om de virkelig ville synes det var verdt det. Ingen av dem er vrange eller kresne på mat eller vin, og så veldig rar synes jeg jo ikke maten der er heller, men det er jo noe annet enn en tradisjonell middag, det er det.

Kort oppsummert: Det var veldig stas! Ikke minst var det morsomt Ã¥ i det hele tatt gÃ¥ der sammen med flere enn oss selv – det tror jeg vi mÃ¥ gjøre flere ganger. Men det var dessuten veldig, veldig morsomt Ã¥ dele opplevelsen med foreldrene vÃ¥re og se hvor fint de syntes det var.

Kelnerne kjenner oss bedre igjen for hver gang, og nÃ¥ sist var det jo bare noen ganske fÃ¥ uker siden forrige gang, sÃ¥ da var det kanskje ekstra lett Ã¥ smÃ¥prate litt om de Ã¥rstidsbetingede endringene i menyen siden da. Det morsomste var da vi ble forsiktig spurt om Ã¥ være med pÃ¥ uttesting av vin! De er i ferd med Ã¥ bruke opp “det som finnes i Europa” av en Chablis de pleier Ã¥ servere til en av fiskerettene sine, og hadde en annen kandidat klar, som de gjerne ville ha vÃ¥r mening om. Jeg tenkte i mitt stille sinn at min langt mer vinkyndige venninne skulle vært der da, for jeg følte meg ikke helt kompetent til oppgaven. Men vi gjorde da vÃ¥rt beste, alle fire, og var relativt samstemte; begge vinene var nydelige, men burgunderen klarte slett ikke Ã¥ holde fortet like godt i forhold til kÃ¥l-tilbehøret som det Chablisen gjorde.

Da vi var der med svigerforeldrene mine, helt i slutten av august, var det sÃ¥pass mange av rettene vi hadde fÃ¥tt (og fotografert!) tidligere at jeg bare tok noen ganske fÃ¥ bilder, og da av de nye rettene. Men det angret jeg pÃ¥ etterpÃ¥, for min overbegeistrede svigermor kunne nok gjerne tenkt seg bilder av absolutt alt vi ble servert – ja, aller helst skulle hun hatt film av kelnerne mens de fortalte om maten og vinen ogsÃ¥! SÃ¥ da vi gikk dit med mine foreldre en drøy mÃ¥ned senere, tok jeg bilde av sÃ¥ Ã¥ si alt. Den bitte lille rømmegrøtporsjonen, toppet med brunet smør og ørsmÃ¥ biter røkt reinsdyrhjerte.

Det papirtynne kremmerhuset med den utsøkte blandingen av trompetsopp, enebær, krekling og kyllinglever.

Den utrolig konsentrerte kantarellsjyen som tilberedes ved bordet i en omdefinert kaffemaskin.

Og, ikke minst, den aldeles fantastiske multedesserten som jeg nesten – nesten! – synes toppet smørisen deres som Verdens Beste Dessert Noensinne.

Moren min holdt på sin side en knapp på en annen av dessertene, iskrem med vaffelsmak(!) servert med et skum smaksatt med Maaemos egenproduserte, nyinnhøstede honning fra Geitmyra:

Mange av rettene for øvrig var gamle kjenninger – østersemulsjonen med dill- og blÃ¥skjellsaus som de har hatt siden første gang vi var der; brent vÃ¥rløk med varm eggekrem, som vi først prøvde pÃ¥ augustbesøket vÃ¥rt; sjøkrepsen som serveres pÃ¥ en seng av granbar og mens kald, granduftende røyk bølger utover bordet; agurkretten som markerer skillet mellom middager og desserter. Og, som nevnt, den dekadente smørisen (med den fabelaktige vinsantoen), og til slutt “kald flytende brunost rullet i kaffe” pÃ¥ det tidspunktet der mindre kortreist-fokuserte restauranter ville kommet med sjokolade. Konjakken vi endte opp med til kaffen var jammen ikke noe Ã¥ fnyse av, den heller.

Og så hadde vi vindu mot terrassen der de dyrker tomater og krydderurter, og mot solnedgangen bak den nye gangbroen over til Oslo S og Barcode. Ingen ueffen utsikt fra en såvidt urban restaurant.

Posted in bilder, familie, kultur | Leave a comment

Birds are like words (suddenly away)

Vi hadde en gang en ganske liten gutt som ganske plutselig og uventet ble helt oppslukt av fugler. Jeg kan ikke lenger huske hvordan det begynte – ingen andre i familien var spesielt opptatt av dette temaet. Men generelt interessert i det meste er vi jo, og terskelen er lav for Ã¥ hente inn nødvendige ressurser utenfra. David Attenboroughs Life of Birds ble ganske raskt kjøpt inn, og ble en stor slager. Og vi voksne lærte ganske mye om fugler, vi ogsÃ¥, siden vi pent mÃ¥tte sitte sammen med den unge ornitologen og lese høyt tekstingen sÃ¥ han fikk med seg alle de ulike artene og hvor de hørte hjemme. Tanten i Amerika sendte ham den noe mer fiksjonaliserte og opprinnelig franske Winged Migration, og vi skaffet oss dessuten en vanlig norsk fuglebok som det ble lest mye høyt fra. Og da National Geographic en gang kom med et bilag som var et digert verdenskart med inntegnede trekkfuglruter og mange bilder av de aktuelle fuglene, ble dette grundig studert. Ordbøker kommer til kort for Ã¥ finne ut hva eksotiske fugler heter pÃ¥ annet enn engelsk, men vi fant etter hvert ut at vi kunne slÃ¥ opp de latinske navnene i registeret i leksikonet og finne de norske navnene ut fra det. Noe som førte til flere lett absurde scener der ungen lÃ¥ pÃ¥ det utbrettede verdenskartet og ropte ting som “mamma, kan du slÃ¥ opp i leksikonet hva den hegren der heter pÃ¥ latin?”.

(David Attenborough er naturligvis en helt for alle som er interessert i biologi og/eller formidling. Han snakker ogsÃ¥ et utsøkt engelsk, som det ikke var til Ã¥ unngÃ¥ at det ble plukket opp litt av. “Big bird, big bird,” messet August en dag under morgenstellet, for sÃ¥ Ã¥ komme med forklaringen “Det va’ det David Attenborough sa da han fant beinet av moaen!”)

Vi bor like ved de naturhistoriske museene på Tøyen, så det var naturlig at vi tilbrakte en god del tid på Zoologisk Museum. Her er det mange fugler å se på og lære seg. Aller finest er fuglefjellet, med mengder sjøfugler i et flott og livaktig tablå, og ikke minst med muligheten til å trykke på knappen slik at man også kan få høre kakofonien av ulike fuglestemmer.

Continue reading

Posted in August, bilder, kultur, skryt | 1 Comment

Helgens beste husmortriks

Man vet aldri – kanskje finnes det folk som kan havne i den situasjonen at de skal bake kake til en fest, og har det ørlite grann travelt, og kanskje er en smule redusert etter en fuktig bursdagsfeiring kvelden før, og muligens er de ogsÃ¥ kanskje litt stresset over stadige meldinger hit og dit om tilstundende fest og skyssing pÃ¥ endrede tidspunkt og hvem og hvor og nÃ¥r og hva slags vin skal vi ha og hvordan fÃ¥r vi den kald i tide, og sÃ¥ har de kanskje planlagt Ã¥ lage suksessterte, men har selvopplevd erfaring med Ã¥ koke eggekrem for lenge, slik at den gryner seg, slik at de i akkurat denne gitte sammenhengen i stedet gjør den helt naturlige andre feilen man kan gjøre, som er Ã¥ koke eggekremen for lite, slik at den ikke tykner. Jeg vet ikke om det finnes slike folk, men for alt jeg vet, gjør det det. Og i tilfelle de finnes, kan jeg herved videreformidle følgende helt teoretisk uttenkte tips, som etter mine beregninger burde fikse problemet i løpet av kort tid: Smelt to plater kokesjokolade, bland dette i kremen og sett det hele i fryseren i ti minutter. Da stivner det. Og ingen trenger vite at kaken egentlig skulle vært gul og ikke brun.

(Pass bare på å ikke blogge om det etterpå. For da kan det tenkes at de som spiste kaken får mistanke om at den ikke ble helt som egentlig planlagt!)

Posted in kultur, oppskrifter | Leave a comment

Seriøst?!

AltsÃ¥, først av alt: Jeg hadde feber et par dager. Ok, det unnskylder ikke alt. Men det kan tenkes at dømmekraften min var noe redusert i forhold til vanlig. Og sÃ¥ var jeg trøtt, og sÃ¥ gjenleser jeg egentlig Gormenghast for tiden, og den er litt – tja – overveldende. For Ã¥ si det pent. I alle fall nÃ¥r man har feber. Ja, og sÃ¥ holdt jeg pÃ¥ med The South Beach Diet, og det var jo sort-of interessant (ish), men akkurat underholdende er den jo ikke. Og jeg ville ha noe underholdende og lettere. Ja, og sÃ¥ var den jo allerede der i Kindlen min (og uten Ã¥ henge ut andre familiemedlemmer pÃ¥ nettet, kan jeg jo røpe at det ikke var meg som kjøpte den i sin tid!), og sÃ¥ hadde jeg surfet meg gjennom et par hundre sider themetapicture.com og begynte Ã¥ bli fascinert nysgjerrig pÃ¥ grunnlaget for all hetsen og alle sarkasmene rettet mot Kristen Stewart og Robert Pattinson og filmene deres. Og jeg leser jo tenÃ¥ringsbøker helt frivillig innimellom, og det er jo greit Ã¥ vite hva ting dreier seg om nÃ¥r sÃ¥ mange er opptatt av dem, og ja, for Ã¥ gjøre en lang historie kort, sÃ¥ leste jeg den første Twilight-boken forrige uke.
Continue reading

Posted in kultur, litteratur, rants | 3 Comments

Bilder fra vår lokale tostjerners

Det kan godt hende de sjekker arkivene sine pÃ¥ Maaemo for alle gjester som kommer – det ville jeg gjort – men det er jo ogsÃ¥ fullt mulig at de kjenner igjen folk som har vært der et par ganger før. De ga i alle fall inntrykk av Ã¥ huske oss, de snakket om hva som hadde skjedd med menyen og restauranten siden sist og om det Ã¥ fÃ¥ to Michelin-stjerner. De gir inntrykk av Ã¥ ha god tid til Ã¥ snakke med hver enkelt og Ã¥ sette pris pÃ¥ at man er interessert, og det er jo desto mer imponerende nÃ¥r man ser hvor fÃ¥ de er pÃ¥ jobb og hvor tett program de egentlig mÃ¥ ha.

Maten var fantastisk, som hver gang før – de har beholdt et par av de rettene som er sÃ¥ transcendent perfekte at de neppe ville fÃ¥ lov til Ã¥ fjerne dem, og sÃ¥ har de jobbet frem et par nye som imponerer pÃ¥ ulike vis. SÃ¥ mange ulike, distinkte smaker og konsistenser i hver rett, og sÃ¥ godt de kler hverandre og gÃ¥r sammen uten Ã¥ miste sitt eget særpreg – og sÃ¥ sÃ¥ vakre rettene er, alle sammen! Kanskje særlig pÃ¥ denne Ã¥rstiden, nÃ¥r de kan dekorere hver eneste porsjon med delikate vÃ¥rblomster som hever det hele visuelt, og nok ogsÃ¥ ogsÃ¥ gir en ekstra smakskvalitet, selv om ingen av dem er spesielt smakssterke.

Lettfrossen Nyr (ferskost) med lodderogn

Continue reading

Posted in bilder, kultur | Leave a comment