Utdatert bokliste

Leser nå:

André Brink: A Dry White Season
Orhan Pamuk: My Name is Red

Lest 2008:

Jasper Fforde: First Among Sequels (Etter enkelte mishagsytringer fra ektemann og andre med-fans var forventningene lave, og det var sikkert bra; jeg likte den i alle fall bedre enn forventet, og lo masse. De ulike variantene av Friday var rørende realistiske, og løsningen på tidsreiseproblemet var tilfredsstillende, sikkert aller mest for forfatteren selv. Dessuten ble jeg naturligvis veldig glad over at det åpenbart skal komme minst én bok til med Thursday. (Og ideen om en “serial killer” i bokstavelig forstand var et ordspill av sjeldent kaliber!)

Johan Harstad: Hässelby (Denne likte jeg godt; den minnet meg om både Saabye Christensen og årgangs-Bringsværd; nydelig skrevet og med i flere betydninger fantastisk historie om den voksne Albert Åberg og desillusjoneringen.)

Marisha Pessl: Special Topics in Calamity Physics (Spennende og original historie som likevel ikke lignet fullt så mye på Donna Tartts The Secret History som jeg trodde da jeg var halvveis. Overbevisende hovedperson og engasjerende bipersoner.)

Lest 2007:

Alexander McCall Smith: No.1 Ladies’ Detective Agency (Glad-bok som føltes veldig god å lese etter Coetzee-og-Lessing-Afrika. Føltes i overkant glad og rund og enkel i de første kapitlene, men strammet seg litt til og viste seg å være en ganske voksen bok likevel.)

Doris Lessing: The Grass is Singing (Dystert og hardt og uten særlig mange lyspunkter; brutalt velskrevet beskrivelse av en hovedperson nesten uten sympatiske trekk, som man likevel greier å få ganske mye forståelse for.)

Augusten Burroughs: Running With Scissors (A Memoir)

J. M. Coetzee: The Life and Times of Michael K.

Lynne Truss: Talk To The Hand

Sylvia Plath: The Bell Jar (Jeg vet jeg leste den som tenåring, men det var nesten ingenting kjent ved den, så jeg må ha vært en veldig annerledes leser på den tiden. Depresjonen klinger skremmende sannferdig, og mot slutten av boken kom jeg plutselig på at jeg vet jo hvordan Sylvia Plath endte, og det visste ikke hun da hun skrev boken – det gir åpenbart en kraftig og dyster ekstra klangbunn til fortellingen.)

J. M. Coetzee: Youth (Jeg tror ikke jeg har lest noen annen forfatter som i så stor grad skjærer språket til beinet. Ikke ett overflødig ord eller avsnitt, og hver eneste setning går rett i ryggmargen. Nesten til å miste pusten av, uten å være “høylytt” i det hele tatt. En nytelse etter den til tider litt upresise ordflommen til Rowling, og jeg blir mer og mer sikker på at jeg må skaffe meg enda flere bøker av Coetzee.)

J. K. Rowling: Harry Potter and the Deathly Hallows (Rowling er en historieforteller helt utenom det vanlige, men noen stor stilist er hun ikke. Fullføringen av sagaen om Harry Potter tilfredsstiller forventningene og vel så det; noen mindre innsigelser har man dog alltid, og kanskje hadde man ønsket seg en litt mer stilistisk gjennomarbeidet avslutning for pengene, men alt i alt er serien veldig, veldig bra. Men jeg savnet mer om Draco.)

Haruki Murakami: Kafka on the Shore

Terry Pratchett: Thud! (Sam Vimes som småbarnsfar er stadig både sintere og mer sårbar, og Ankh-Morporksk politikk blir mer komplisert når årsdagen for historiens mest berømte slag mellom dverger og troll nærmer seg. Spillentusiastene, som nok utgjør en vesentlig andel av Pratchetts fanskare, får sine poenger, og Angua får mye screentime med sin nye, udøde kollega. Mye moro.)

Philippa Gregory: The Other Boleyn Girl (Historien om intrigene ved hoffet til Henry VIII er spennende nok i seg selv, men jeg ble ganske lei av Boleyn-søstrene etter hvert, slik de er fremstilt her. Det hadde vært lettere å engasjere seg i historien deres hvis jeg hadde følt mer sympati med dem.)

J. M. Coetzee: Boyhood (Nesten brutalt tett språk og intenst fortalt barndomsskildring uten det minste snev av sentimentalitet eller nostalgi. Et skarpt intellekt i et hardt samfunn, og nesten alt det vonde og myke og emosjonelle ligger mellom de korthugne linjene. Fascinerende penn. Jeg må lese mer av ham.)

Lest 2006:

Connie Willis: Miracle and Other Christmas Stories (Willis er dyktig, flere av novellene er både morsomme og rørende, noen ganske alvorlige også; et par når ikke helt opp til standarden de andre setter. Forordet om julefortellinger er nesten verdt prisen i seg selv.)
Paul Auster: The Brooklyn Follies (Gripende og intelligent og underholdende; fokusert på individet uten å miste det universelle av syne, og emosjonell uten å være sentimental – i alle fall ikke på en dårlig måte.)
Jeffrey Eugenides. Middlesex
Morten Ramsland: Hundehode
Charles Dickens: Great Expectations
Lois McMaster Bujold: The Hallowed Hunt
Lois McMaster Bujold: The Curse of Chalion
Lois McMaster Bujold: Paladin of Souls (Jeg oppdaget naturligvis først etterpå at dette er bind to i en serie. Men det fungerte helt fint å lese den likevel. Typisk fantasyhistorie, med vakre, stolte kvinner og sterke, sverdsvingende menn, men mer velskrevet og med mer selvironisk humor enn det meste innen genren. Jeg kommer definitivt til å lese mer av henne.)
J. D. Salinger: The Catcher in the Rye (Klassikerplanen min fortsetter. Denne har jeg også lest før, for mange år siden, men den var enda bedre enn jeg husket den.)
Harper Lee: To Kill A Mockingbird (Jeg har en litt vag plan om å lese de bøkene som de fleste engelskspråklige leser på skolen, ettersom slike gjerne antas kjent i nyere litteratur. Og de fleste gangene oppdager jeg jo at boken er særdeles vel verdt å lese bare for sin egen skyld også. Denne var et godt eksempel på det; sterk og gripende barndoms- og miljøskildring, med flere uforglemmelige personer.)
Dag Solstad: Gymnaslærer Pedersen (Interessant og morsom, og gripende også. Og veldig god og vittig språkbruk, jeg fikk lyst til å lese mer Solstad for å finne ut hvordan språket hans vanligvis er.)
Aldous Huxley: Brave New World (Gjensyn med en klassiker; det er få bøker jeg husker så godt etter godt over 20 år. Som visjon er den vel bare mer relevant enn noensinne, selv om den absolutt har svakheter som roman.)
Susanna Clarke: Jonathan Strange & Mr. Norrell (Jeg likte den, den er godt skrevet og vittig og spennende, men den brukte veldig lang tid på å komme ordentlig i gang, syns jeg, og ville nok hatt godt av en leser som kunne ta litt lengre passasjer om gangen i stedet for kvartersøkter på T-banen…)
Helen DeWitt: The Last Samurai (Veldig morsom og intelligent bok om den helt spesielle oppveksten til en helt spesiell gutt, som det likevel er tonnevis av ting å kjenne seg igjen i, enten man har vært eller hatt et fremmelig barn selv eller ikke.)
Khaled Hosseini: The Kite Runner (Gripende og menneskelig om oppvekst, identitet, lojalitet og svik, og om Afghanistan .)
Dorothy L. Sayers: Murder Must Advertise (Siste Wimsey-bok i bunken, og passende nok er det en av de aller beste.)
Dorothy L. Sayers: Busman’s Honeymoon
Dorothy L. Sayers: Have His Carcase
Dorothy L. Sayers: Strong Poison
Dorothy L. Sayers: Nine Tailors
Dorothy L. Sayers: Five Red Herrings
Dorothy L. Sayers: Unnatural Death
Dorothy L. Sayers: Clouds of Witness
Dorothy L. Sayers: Whose Body?
Dorothy L. Sayers: The Unpleasantness at the Bellona Club
Dorothy L. Sayers: Gaudy Night (Satte i gang med den pga. den overstrømmende og årelange begeistringen til en venninne med vanligvis uangripelig smak, og ble ikke skuffet. Totalt oppslukt og slukte den på tre kvelder og et par trikketurer der jeg såvidt husket å gå av på riktig holdeplass. Enda mer vittig og intelligent enn jeg hadde forventet, og Lord Peter Wimsey raser uanstrengt opp til toppen av listen over litterære drømmemenn.)

Lest 2005:
Jasper Fforde: The Big Over Easy(Fforde er fremdeles vittig og greier fremdeles å skrive gode historier med originale vrier. Og kanskje er jeg bare unødvendig furten, men jeg tror nå likevel jeg foretrekker Thursday Next-bøkene hans.)

Rob Thomas: Rats Saw God (Rob Thomas er skaperen av Veronica Mars og følgelig min nye TV-avgud. Jeg kjøpte denne boken nesten mest for å vise min støtte og beundring på en håndfast/økonomisk måte. Men det er en velskrevet og ikke-klisjépreget tenåringsroman.)

Terry Pratchett: Going Postal (Pratchett er alltid lesverdig, og denne er bedre enn de siste par bøkene hans. Han kler å være sint, og evner å være mer og mer relevant og aktuell etter hvert som han blir eldre.)

Sue Monk Kidd: The Secret Life of Bees (Litt skuffende slutt, og en del symbolisme som manglet en ordentlig fortelling å være en del av.)

Mark Haddon: The curious incident of the dog in the night-time (Original, rørende, morsom og spennende. Anbefales!)

Haruki Murakami: Norwegian Wood (Velfortjent kultstatus. Komplekse personskildringer. Skal definitivt lese mer av ham.)

Lars Saabye Christensen: Halvbroren

Terry Pratchett: A Hat Full of Sky (Pratchett slår aldri helt feil. Og Tiffany Aching vil bli en formidabel arvtaker til Esme Weatherwax.)

J. K. Rowling: Harry Potter and the Half-Blood Prince (Rowling overbeviser om at hun har planlagt grundig og ikke bare finner på etter hvert. Jeg er faktisk ganske spent på neste bok.)

Robert Graves: I, Claudius (Spennende og underholdende om gamle romere og historieskriving. Oppfølgeren ligger klar på “skal lese”-listen.)

Robert Rankin: The Antipope (Morsommere enn de fleste og overbevisende skummel innimellom.)

Anne McCaffrey: Dragonflight (Hvis jeg hadde vært 16, hadde jeg helt sikkert latt meg forføre.)

Chaim Potok: My name is Asher Lev (Hjerteskjærende og klok og vakker. Jfr. denne posten.)

Lynne Truss: Eats, Shoots & Leaves (“The Zero Tolerance Approach to Punctuation”. Frydefullt pedanteri og ekte språkglede.)

Connie Willis: Fire Watch (Ujevn samling noveller; noen er mesterverker, de andre ikke.)

Audrey Niffenegger: The Time Traveller’s Wife (Romantisk og underholdende og bærer det den prøver på.)

Connie Willis: Passage (En av hennes beste. Og det sier mye.)

Jasper Fforde: Something Rotten (Thursday Next er min nye, store heltinne. Kan knapt vente på neste bok.)