London, del 2

Den andre morgenen vår var skiltet med ”Wait to be seated” utenfor frokostsalen var blitt justert litt på av en vittig person, noe særlig August syntes var skrekkelig morsomt!

Vi reiste til St. Paul’s og hadde tenkt å ta bussen derfra til Tower, men fant ut at dette ikke var så veldig praktisk, og at den aktuelle bussen dessuten ikke var en dobbeltdekker. Og siden det var nydelig vær akkurat denne dagen, tok vi i stedet bena fatt, først over Millennium Bridge mot Tate Modern og så langs Themsen forbi Shakespeare’s Globe og alt det andre som ligger der.


August på Millennium Bridge, med St. Paul’s i bakgrunnen

En gang skal vi sikkert lære, Jørund og jeg, å ikke overvurdere hvor mye man orker å gå når man er på storbytur, men det var ikke denne gangen. I alle fall ikke for podens del. En kort ispause i solen hjalp på energien, men den helt store interessen greide han merkelig nok ikke å opparbeide for alle historiske og arkitektoniske faktaopplysninger han fikk inn fra begge sider.

Vi tok undergrunnen den siste biten, fra London Bridge, og så var vi på Tower, som ingen av oss hadde besøkt før.

Her hadde vi en timelang omvisning ved en dyktig og morsom Beefeater – August fikk vel ikke med seg alt som ble sagt, og var bare marginalt interessert i de historiske faktaene, men vitsene lo han stort sett av, alle sammen!

Etterpå bestemte vi voksne at vi, til tross for den lange køen, skulle se kronjuvelene når vi nå for en gangs skyld var her. Is er standard bestikkelse for alt som er kjedelig, så også her, og det tok faktisk nesten hele køen å spise isbegeret August kjøpte seg, så det fungerte bra. Vel inne syntes han til og med ”tegnefilmen” som fremstilte kroningen av James II var ganske morsom. Selve juvelene var han mindre interessert i, og det skjønner jeg i grunnen godt, men jeg er nå likevel fornøyd med at vi gikk dit – det er noe med å ha sett Koh-I-Noor-diamanten i levende live!

Etterpå fikk vi nærkontakt med en av ravnene, som nesten flaksehoppet rett på meg og August. Det var morsomt å få se en av dem på helt nært hold, de er store, flotte fugler.

Den nokså sene lunsjen tok vi på Wagamama rett over veien. Vi har vært på Wagamama flere ganger, og vi voksne ble i grunnen litt skuffet denne gangen; maten var grei nok, men den har da pleid å være mer smakfull enn dette? Kanskje kokken på Tower Hill-filialen har justert ned styrkegraden av hensyn til de mange utenlandske turistene her – eller kanskje vi rett og slett har blitt bedre vant med årene.

Handlerunden på M&S ved Marble Arch var nok et ledd i planen som August ikke var så glad for. Men da han oppdaget at man kunne få et gratis påskeegg dersom man handlet barneklær for £50 eller mer, ble han plutselig riktig så engasjert! Han godtok nesten alt jeg foreslo, og kom endog frivillig med helt egne forslag til skjorter, sokker og slikt. Sjokoladeegget han fikk i premie for denne forbilledlige forbrukermentaliteten var på størrelse med et halvannendobbelt gåseegg, så det var nok vel verdt bryet! (Og nye klær er jo egentlig aldri av veien, det heller, selv om selve kjøpsprosessen er kjedelig …)

Middag utpå kvelden ble inntatt i nærheten av hotellet, på Bella Italia, en kjede med ganske ”bland” italiensk mat. Italiensk blir sjelden helt ille, da, og August var i alle fall glad for pizza, så det var en grei avslutning på dagen.

Neste dag tok vi bussen til British Museum. Å reise med buss var noe av det poden likte best med London, og jeg skjønner ham godt; jeg er veldig glad i å reise med buss og tog selv, og særlig når man får så fin ut- eller oversikt som man gjør fra andre etasje i en dobbeltdekker.

På British Museum brukte vi ganske lang tid i den greske avdelingen, der de oppbevarer ”The Elgin Marbles”, altså marmorfigurene som Lord Elgin fikk fjernet fra Parthenon og fraktet til Storbritannia for drøyt to hundre år siden.

Vi var jo og så Parthenon på Akropolis i fjor sommer, så det var nærliggende å se resten av byggverket her, og vi er alle ganske klar over kontroversen rundt figurene og hvor de egentlig bør være. August var overraskende interessert i å bruke tid her, og satt oppslukt og fulgte med på en film om hvordan de hadde rekonstruert ett av relieffene, med en mann og en kentaur, ved hjelp av det resterende relieffet, hodene, som befinner seg i København(!), og en tegning fra 1600-tallet som viste hvordan det så ut den gangen.

Rosetta-steinen, som vi måtte forbi for å komme inn til all marmoren, var også interessant da han fikk en forklaring fra faren på hvorfor den er så viktig.

Etterpå var vi en runde i den egyptiske delen av samlingen og så på mumier og slikt. Sånt er jo alltid morsomt.

Så var det på tide med noe nyere ting. En runde innom Foyle’s (der jeg blant annet kjøpte veikart over Veneto!) og en ganske lang tur på Forbidden Planet (der August blant annet fikk seg en Zelda-lue), og en del kafesitting og rusling rundt i Seven Dials-området før det var på tide å gå til Hawksmoor, som vi hadde gledet oss til etter å ha hørt en venninne skryte av det i høst en gang! Og det var vel verdt besøket – et hyggelig og uformelt sted, med nydelig, mørt biffkjøtt i digre porsjoner. August fant hummer på menyen, og vi lot oss overtale til å kjøpe en halv hummer til ham, i tillegg til at han spiste en del av de litt mer stekte bitene av vår 900 g porterhouse steak, så det ble et solid måltid til sammen. Til dessert fikk jeg en is med salt karamell som var fryktelig god, og Jørund bestilte Stilton og portvin og fikk nok ost til en hel familie. Vi var eksepsjonelt mette da vi omsider dro igjen!

På vei hjem stoppet bussen en holdeplass eller to før forventet, like ved et innsjøanlegg i Kensington Gardens. Vi ruslet inn en tur der og rakk å se minst fire ulike sorter ender og til og med en hegre før vi måtte gå ut igjen da parken stengte klokken åtte.

August med to typer hodeplagg:


I en souvenirbutikk utenfor British Museum


Med ny Zelda-lue utenfor Forbidden Planet

This entry was posted in August, bilder, familie, kultur, reise. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *