“Jeg har funnet et hus i Italia,” sier jeg til August mens han spiser kveldsmat, “dit vi kanskje skal dra pÃ¥ ferie sammen med mormor og morfar, og kusine Inga og de. Det ser veldig fint ut. Det er ikke sÃ¥ langt fra Venezia, sÃ¥ vi kan sikkert dra dit en dag ogsÃ¥.” “Jammen er ikke Venezia en by?” spør han forvirret. “Skulle vi ikke dra dit og bo der?” “Jo, kanskje vi gjør det noen dager etterpÃ¥, hvis vi har lyst,” sier jeg, “dette huset skal vi da antagelig bo i i en uke, og sÃ¥ kan vi dra et annet sted senere. Vent, skal jeg hente iPaden, sÃ¥ ser vi pÃ¥ Italiakartet!”
Og sÃ¥ studerer vi kart, og jeg peker ut Gardasjøen (“oi, den var stor! der mÃ¥ man nok ha kikkert for Ã¥ se over til den andre siden!”) og Verona, og sÃ¥ roter jeg meg bort i Romeo og Julie, og ender med Ã¥ referere store deler av den historien. “Men pÃ¥ scenen tar de sikkert ikke livet av seg pÃ¥ ordentlig,” sier han smÃ¥leende. Nei, og heldigvis er det gift de bruker, sier jeg, det er jo lettere Ã¥ lure til. “Ja, det er verre hvis de skal skyte seg i hodet!” Men Hedda Gabler, sier jeg. Og mÃ¥ fortelle litt om henne. Og Tosca! Hun hopper ned fra toppen av tÃ¥rnet. Men hun hopper pÃ¥ baksiden, ikke foran, der det er 3–4 meter ned! “Og sÃ¥ er det sikkert bakke rett under toppen pÃ¥ baksiden!” sier han engasjert. Og jeg forteller om da jeg var i operaen i Berlin for mange Ã¥r siden og hadde sÃ¥ billig billett at jeg satt helt oppunder taket og knapt sÃ¥ annet av forestillingen enn at Tosca hoppet ned pÃ¥ et stillas pÃ¥ baksiden av kulissene.
Men London skal vi jo ogsÃ¥ snakke om. Mannen har kommet til pÃ¥ dette tidspunktet, og begynner Ã¥ fortelle om Tate Modern, som har vært kraftstasjon, og om Swiss Re-bygningen, og sÃ¥ begynner vi Ã¥ bildegoogle, og Swiss Re ligger jo ikke sÃ¥ fryktelig langt unna Tower Bridge, sÃ¥ vi mÃ¥ finne bilder av den ogsÃ¥ (og fortelle om vikingene som rev ned en av de riktig gamle broene som gikk over Themsen), og sÃ¥ tar vi en sidediskusjon pÃ¥ om det er Tower Bridge eller Golden Gate som er verdens mest berømte bro, og sÃ¥ ser vi pÃ¥ bilder av Golden Gate og kommer dermed ogsÃ¥ naturlig inn pÃ¥ Alcatraz, som vi er ganske sikre pÃ¥ at Azkaban er “kalt opp” etter. SÃ¥ begynner jeg Ã¥ snakke om Ã¥ ta en tur til Tower of London, som hverken mannen eller jeg har besøkt, og jeg googler flere bilder mens jeg forteller om Henrik 8., og i bildestrømmen legger August straks merke til dette bilder:
“Hvorfor har han sÃ¥nne klær? Hva gjør han med den ravnen?” Og sÃ¥ er det til Ã¥ google beefeaters og Yeomen Warders, og sÃ¥ forteller jeg om overtroen som sier at “Kronen vil falle, og Storbritannia med den” dersom alle ravnene forsvinner fra Tower (“ikke at selve kronen faller ned, sÃ¥nn, altsÃ¥!” sier August og nikker hodet kraftig til siden), og at man derfor klipper vingefjærene deres sÃ¥ de ikke skal rømme. Og sÃ¥ leser vi sammen i Wikipedia om ravnene i Tower, og ler av ravnen George, som ble forvist til Wales i 1986 etter Ã¥ ha angrepet og ødelagt TV-antennen! Og nÃ¥r August lurer pÃ¥ hvorfor de egentlig har sÃ¥ mange vakter der, mÃ¥ vi google kronjuvelene ogsÃ¥, og da bare mÃ¥ jeg vise ham et klipp fra siste episode av Sherlock, og sÃ¥ mÃ¥ jeg bruke ti minutter pÃ¥ Ã¥ gi ham en forklaring pÃ¥ den lille biten handling han har sett som han synes er tilfredsstillende, men som det likevel ikke tar meg halvannen time Ã¥ formidle.
Hvordan i alle dager greide man å planlegge ferieturer, nei, stryk den: Hvordan i alle dager greide man å forklare unger alt det morsomme man har lyst til å forklare dem før man fikk Google Image Search, Wikipedia og en iPad med BBC Iplayer på?