Fellesskap

En venninne snakket for noen dager siden om gleden ved å ha felles interesser med mannen i sitt liv. Jeg tenkte da også på hvor viktig det er, i alle fall for meg, å ha felles – eller i alle fall kompatibel – humor med mannen i mitt liv, og på hvor heldig jeg (vi) har vært på begge disse områdene.

Så er det vel ikke annet å vente enn at man får et barn som har disse egenskapene dobbelt opp. Og det er jo ganske så bra, det også, å ha fått enda en man kan lese med og spille med og gå på kafé med og diskutere språklige, matematiske eller kjemiske finurligheter med – og le sammen med, ikke minst, le mye og ofte og høyt. Det er en ekstra glede i å introdusere ham for ting vi selv setter pris på og bare lene oss tilbake og nyte begeistringen for f.eks. Monty Python eller KLM eller de aller dårligste ordspillene vi selv greier å komme på (det sier ikke så rent lite).

Og det er ekstra morsomt når han kommer hikstefnisende ut til meg på kjøkkenet etter å ha lånt iPaden min en stund og sier “det var ganske morsomt, det bildet med tre bilder på!” Bilde med tre bilder på? Jeg skjønner selvsagt ingenting, og lurer på om han har funnet et nytt visningsmodus for tøysebildene han drev og tok sist jeg så hva han drev med, men neida. “Ja, det bildet med tre bilder av to menn, og på det ene sa han ene (…)”, og så fortsetter han med å gjengi hele dialogen på nedenforstående bilde (som jeg kopierte fra nettet her om dagen for å dele med Jørund og Hanne), og vi knekker sammen i latter begge to.

This entry was posted in August, bilder, familie, kultur. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *