Avsporinger

Jeg vet ikke hvor mange bilder jeg har av ham på vei bort. Han stabber fra oss, går fra oss, sykler, løper, reiser fra oss. Vi følger ham med blikket; aldri helt trygg, mer, er man, når man har lagt en del av hjertet sitt i en annen person, men vi slipper ham av gårde. Vi er dem han skal komme fra, dem han skal forlate, dem han skal fly ut fra. Det er slik det skal være. Tryggheten skal gi ham uavhengighet, ikke binde ham fast i oss.

Han snur seg nesten aldri for å se om vi fremdeles er der. Han vet at vi fremdeles er der. Den vissheten har han i alle fall fått med seg ut.

Dette innlegget ble postet Thursday, October 15th, 2009 at 11:54 pm og er lagret under August, bilder. Du kan følge med på kommentarer til dette innlegget via RSS 2.0-feeden. Du kan legge igjen en kommentar, eller baktråkke fra din egen side.