Fire år

Han tenker mye som han ikke sier,
og av og til blir blikket fjernt og stort
med tanker om en fremtid der han selv er voksen mann,
når han skal flytte til en by langt bort.
Han spør iblant om ting han ikke skjønner av seg selv,
og prater dypt på sengekanten når det er blitt kveld.

Men noen ganger er han bare fire,
og kryper opp på fanget for en klem.
Han stryker meg på håret mens han ber om Mikke Mus,
og gleder seg til pappa kommer hjem.
For noen ganger er han bare fire,
og det er månedsvis til han blir fem.

Så voksen og fornuftig han kan være,
belærende og kjærlig mot de smÃ¥ –
kusinen vil han hjelpe med alt det hun ikke kan
og forklare alt hun ikke kan forstå.
Og likevel så hender det at alt blir trist og leit,
når alle er så dumme så, og ingenting er greit.

For innimellom er han bare fire,
og kosekatten er hans beste venn.
De leker på et eget språk som bare de forstår,
med samme vitser om og om igjen.
Ja, innimellom er han bare fire
og slett ikke så stor for alderen.

Han spiller spill og bygger flotte biler,
han leser og han regner kjapt med stil,
han skriver mail om ting han ikke helt får til å si,
og konverserer flott med vennlig smil.
Vi glemmer oss nok av og til og stiller store krav,
når han er litt for sliten og han helst vil slappe av.

SÃ¥ husker vi at han er bare fire,
en ganske liten gutt med gyllent hår,
som sutrer litt når han er trøtt og maser om en is
og stråler over bolle fra i går.
Det hender at vi plutselig begriper
at gutten vÃ¥r er bare fire Ã¥r …