Vi har vært pÃ¥ fest, Jørund og jeg, og det er ikke sÃ¥ ofte vi fÃ¥r gjort det sammen. August overnattet hos vÃ¥re snille naboer, slik han ofte gjør ellers ogsÃ¥ (deres Hedda er tilsvarende ofte hos oss, og dette er en ordning vi har hatt mye glede av alle sammen i flere Ã¥r). Da jeg hadde sovet noenlunde ut og hentet ham, foreslo jeg gulrotscones til lunsj, noe som alltid er en slager. Under pÃ¥virkning fra dataspill (nærmere bestemt det sant Ã¥ si i (etter min mening) overkant pedagogiske “Josefine pÃ¥ skolen”) har nemlig den grønnsakshatende poden vÃ¥r fÃ¥tt stor sans for grove gulrotscones – bÃ¥de bakingen og fortæringen av dem. Jeg har lagt oppskriften her, i tilfelle det er flere som lar seg lure. (De er gode, særlig nystekt.)
Osterasping ved kjøkkenbenken.
Ferdigstekte scones til lett avkjøling mens kaffevannet koker. (Poden i bakgrunnen prøver entusiastisk å ta kaffen ut av kvernen.)
Etterpå bygget vi lego, og så tok vi med skiene hans bort til Caltexløkka (som området nedenfor Tøyenbadet visstnok heter nå). Ingen av oss er av typen som synes søndagsskiturer er noe i nærheten av meningen med livet, men det er umulig å ikke la seg sjarmere av en fireåring som har det så fantastisk morsomt at han ikke greier holde seg oppreist av bare latter. Det er nesten så man kan begynne å synes at norsk vinter kanskje har sine positive sider også!