Begynnelser

Noen morgener er bedre enn andre. Noen morgener kommer jeg meg opp kvart pÃ¥ syv uten at det gjør vondt, og ingen fÃ¥r trassanfall over at det ikke er tid til Ã¥ spille Super Mario Sunshine før barnehagen, eller mister beherskelsen over barn som nekter Ã¥ komme til frokostbordet med én gang fordi han mÃ¥ bygge ferdig legoprosjektet sitt først. I dag stod han til og med opp selv (noen morgener mÃ¥ han bæres fra sengen til badet, og jeg mÃ¥ holde hardt om den varme kroppen, som har blitt sÃ¥ lang og sÃ¥ tung, og han borer ansiktet inn i halsgropen min for Ã¥ gjemme seg for det sterke lyset en liten stund til). Noen dager kommer vi gjennom frokost, matpakkesmøring, tannpuss og pÃ¥kledning i fred og fordragelighet, vi gÃ¥r hÃ¥nd i hÃ¥nd til bussen i kjølig tidligmorgenluft og fÃ¥r en fin plass pÃ¥ bussen der han kan se ut pÃ¥ bilene og vi kan snakke om plakatene han nÃ¥ greier Ã¥ stave seg gjennom pÃ¥ egen hÃ¥nd. PÃ¥ Torshov rekker vi akkurat trikken (uten Ã¥ mÃ¥tte løpe), og vel fremme i barnehagen er det god og rolig stemning og tid til Ã¥ gÃ¥ inn og leke “pÃ¥ avdelingen” før de skal ut pÃ¥ tur. PÃ¥ slike morgener har jeg nyladet iPod som jeg lytter til pÃ¥ trikkeholdeplassen før jeg reiser oppover igjen, og pÃ¥ turen kan jeg lese i boken min, høre pÃ¥ musikk eller rett og slett smÃ¥sove en ti minutters tid før jeg gÃ¥r av pÃ¥ Storo. Da har morgenen kommet ordentlig i gang, luften er klar og vindstille, og hele østhimmelen lyser og skyene gløder over Store Ringvei. Veien fra Storo til Nydalen mÃ¥ være en av de minst sjarmerende strekningene i Oslo, men morgenlyset og iPoden gjør sitt til at det likevel er en hyggelig tur. Noen morgener er bedre begynnelser enn andre.

Jeg har rukket å ha flere slike morgener allerede i år. Ikke en så aller verst begynnelse på året som helhet, kjenner jeg. Godt nytt år!