Jul i stuen

Juleforberedelsene ble litt amputert i forhold til planene, da først Jørund og dernest jeg fikk en kraftig forkjølelse de siste halvannen ukene før ferien startet. Heldigvis var vi ukarakteristisk tidlig ute med julegaveinnkjøp i år, så alle gavene kom dit de skulle i tide, og Jørund designet kule julekort som nå har blitt sendt til nesten alle som skal ha (julekort i januar er helt comme il faut slik jeg ser det, i alle fall). August plukket ut edelgranen som jeg senere dekorerte med pynten fra i fjor (innkjøpt til vårt aller første juletre), og siden vi skulle til svigerfamilien min i julen, var det ikke påkrevet å ordne til så veldig mye mer enn det. Kanskje får vi vasket leiligheten til påske i stedet?

Nesten en hel uke med familien på Skatval (inkludert min svigerinne, som hvilte velfortjent ut etter å nettopp ha levert PhD-avhandlingen sin på UCLA) var avslappende og oppbyggelig på alle måter, vi koste oss med venner og familie, og August fikk tilbringe ganske mye tid sammen med sin lille kusine og venners barn. Han satte tydelig pris både på det, på fredelige dager med bygging av de flotte Lego- og Playmobilsettene han fikk til jul, og på nærmest ubegrenset kos og oppmerksomhet fra farmor og farfar. Som på sin side så ut til å være fornøyde både med besøket, og med rubinbryllupsfeiringen vi også fikk klemt inn før vi dro igjen.

Vi kom hjem i gÃ¥r kveld, og i dag har vi vært pÃ¥ teateret og sett Folk og røvere i Kardemomme by, 50 Ã¥r etter at forestillingen ble satt opp for første gang. For de to fireÃ¥ringene ble det kanskje litt lenge Ã¥ sitte stille i hele andre akt ogsÃ¥ (noe som muligens, og muligens ikke, har sammenheng med at andre akt var noe mer rotete og mindre fengende enn første), men det var tydelig oppslukende morsomt Ã¥ se “live” den historien vi har lest sÃ¥ mange ganger pÃ¥ sengen. Og noe humor for oss litt voksnere var ogsÃ¥ puttet forsiktig innimellom den konservativt velbevarte originalteksten. (Som at musikkgruppen røverne utgjorde i sin pre-kriminelle karriere het “Kaspers Orkester”, og som fru Bastians hjertebankende og noe urovekkende begeistring over Ã¥ ha tre kjekke, innelÃ¥ste mannfolk Ã¥ stelle med.)

August er lykkelig over Ã¥ endelig være hjemme hos GameCuben sin igjen, og vi synes ikke det er sÃ¥ verst Ã¥ ta den siste resten av juleferien i egen stue, vi heller. There’s no place like home, for Ã¥ sitere den sist introduserte barnefilmklassikeren her i huset.