Alle gode ting er … fire?

Dette er i alle fall det fjerde innlegget på rad som dreier seg om August. Kanskje har jeg noe annet å tilby verden neste uke? Jeg lover ingenting. I dag tror jeg ikke jeg har noe bedre å bidra med enn denne historien.

Unger spør visstnok av og til om hvem det er som har laget ordene. Pippi Langstrømpe lurte i alle fall pÃ¥ det, og lagde ordet “spunk ”. Her om dagen lagde August et nytt ord. Det gikk slik for seg:

Vi fikk det aller bakerste setet pÃ¥ 20-bussen til barnehagen, og August satt pÃ¥ kne og sÃ¥ bakover mot alle bilene som kom etter. “Ikke kræsj, bil! ” sa han halvhøyt til den ene bilen etter den andre som kom stadig nærmere oss før de kjørte forbi bakfra. “Ikke kræsj, ikke kræsj, ikke kræsj … ”. SÃ¥ mumlet han litt om noe som jeg ikke fikk med meg, og sÃ¥ pekte han bakover og sa “det er forge, det der”. Hva da, sa jeg, farge? “Nei, ikke farge – forge. Det er forge der.” Hva betyr det da, spurte jeg. “Det er sÃ¥nn, nÃ¥r bilene kommer der bak, og sÃ¥ kræsjer de ikke – det er forge.” Akkurat, sa jeg. Er det noe du har funnet pÃ¥ selv? “Ja, det er det,” svarte han alvorlig og fortsatte Ã¥ følge med pÃ¥ “forge”.

Og det er jo sant å si en svakhet ved språket at vi ikke har noe ord for når biler ikke kræsjer, er det ikke? Det skjer jo tross alt mye oftere.