Nei, August, jeg bryr meg ikke om hva du sier; “B” er ikke en vokal!
Og du kommer ikke til å kunne lette fra leketeppet ditt, samme hvor lenge du øver deg på å sprelle med bena og løfte armene opp og til siden.
Og Jack White er ikke faktisk i stuen vår, han er visst i California for tiden, så du kan slutte å se deg om etter ham og konsentrere deg om maten.
På den mer positive siden kan jeg imidlertid fortelle deg at du kommer til å få mat igjen i morgen, og i overmorgen, og hver dag etter det. Så du trenger ikke våkne med et desperat hyl hver halvannen time hele natten og insistere på å få fylt magen stappfull igjen før du går med på å sove videre. Er ikke det fint?