Strålende konsert i går kveld. (Jørund har skrevet anmeldelse i bloggen sin som jeg er veldig enig i.) Publikum var begeistret og oppførte seg pent – vi var litt skeptiske da vi så klasen med russ som var plassert rett foran oss på gulvet, men bortsett fra at en del av dem var urimelig høye (og jeg mener i centimeter, ja), var de eksemplariske og begeistret og kunne mange av tekstene som de sang med til. Men en ting undret meg litt, og det er vel her min etter hvert høyt fremskredne alder kommer til uttrykk. Jeg syns nemlig det er pussig at man først ekstatisk hopper opp og ned og jubler og brøler et par minutter, og så tar en pause (mens sangen og showet og resten av verden fortsetter) mens man sender SMS til alle vennene sine om hvor kult man har det. Men det er vel en ryggmarksrefleks hos den generasjonen å dele det med alle så snart man opplever noe.
Kjempestas var det i alle fall. Og Whirlwind Heat, som spilte til oppvarming, var da fryktelig søte. :-)