Prosit!

Poden er heldigvis velsignet med matvett. Slikt tull som å spytte ut mat, slå skjeen til side eller på annen måte hindre maten i å havne der den ved guddommelig forordning hører hjemme, nemlig i hans egen mage, bedriver han ikke. Mat er alvorlige og viktige greier og ikke til å leke eller tulle med, og det er bare behovet for å svelge innimellom som gjør at han aksepterer minimale pauser for å fylle skjeen på nytt. Så det blir i grunnen mye mindre søl enn man i utgangspunktet skulle tro. Unntatt når han setter i et skikkelig nys like etter en skje tomatsauspastamos.