Vita brevis

– Alderen spiller ingen rolle, sa jeg ved to forskjellige anledninger til to forskjellige personer for ikke så lenge siden. – Det er ikke alderen som avgjør om du kan gjøre det, det er om du virkelig vil — eller om du bare skulle ønske at du ville. Om du skulle ønske at du var en slik person som virkelig ville.

Da jeg var yngre, trodde jeg en periode at jeg ville være forfatter. Jeg oppdaget imidlertid ganske raskt at det jeg egentlig ville, var å ha skrevet noe, eller kanskje like gjerne: det jeg ville, var å ønske å skrive (i motsetning til å ønske å være forfatter).

“My name is Asher Lev” (Chaim Potok), som jeg nylig leste for første gang, er, blant mye annet, en bok om nødvendigheten av å rive ut sitt eget hjerte (og hjertet til dem man er mest glad i), for å skape ekte kunst, for å kunne leve i sannhet som kunstner. Det er en hjerteskjærende og klok og vakker bok, og styrker meg dessuten i min overbevisning om at jeg ikke er, og aldri kunne være, kunstner.

De viktige tingene får jeg aldri skrevet om uansett. De er for viktige til å slippes ut. Og de uviktige, mundane tingene kunne man i grunnen like godt la ligge.

This entry was posted in litteratur, Usortert. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *