(Utdrag fra diskusjon annetstedshen:)
[sitat] Men; En venn av meg sa følgende en gang; “Bevisstheten din er en energi. (Altså tankevirksomheten, de elektriske impulsene som gjør at hjernen fungerer osv.) Energi kan aldri forsvinne, den endres bare…Så bevisstheten må på en eller annen måte bestå….” [/sitat]
Kroppen din består av materie, og materie er energi, og energi forsvinner ikke, som du sier. Selv om kroppen din går i oppløsning, betyr ikke det at materien den består av forsvinner – den går bare over til noe annet. Kroppen går i oppløsning, molekylene blir brukt til å lage ny jord og nye planter og dyr. Noen tror at noe lignende skjer med det de kaller “sjel” – at “enkelt-bestanddelene” av sjelen går opp i en større helhet og etter hvert kanskje går med til å lage nye sjeler. Jeg syns i grunnen det er en fin tanke. Men som sagt ville ikke jeg kalt dette for at “jeg lever videre” – ikke noe mer enn at “jeg” lever videre i et tre som inneholder noen av molekylene som utgjorde kroppen min. Men det kan være en fin tanke, det også.
Lay your head where my heart used to be
Hold the earth above me
Lay down in the green grass
Remember when you loved me
Come closer don’t be shy
Stand beneath a rainy sky
The moon is over the rise
Think of me as a train goes by
Clear the thistles and brambles
Whistle ‘Didn’t He Ramble’
Now there’s a bubble of me
And it’s floating in thee
Stand in the shade of me
Things are now made of me
The weather vane will say…
It smells like rain today
God took the stars and he tossed ’em
Can’t tell the birds from the blossoms
You’ll never be free of me
He’ll make a tree from me
Don’t say good bye to me
Describe the sky to me
And if the sky falls, mark my words
We’ll catch mocking birds
Lay your head where my heart used to be
Hold the earth above me
Lay down in the green grass
Remember when you loved me …
(“Green Grass”, Tom Waits)