Jeg har skrevet om drømmer et par ganger tidligere. Vanligvis husker jeg ikke drømmene mine, innimellom drømmer jeg lange, kompliserte og egentlig ganske underholdende historier, og iblant er det veldig tydelige drømmer, som sitter i meg i dagesvis, der jeg helt klart tror det er noe jeg prøver å fortelle meg selv. Men det hadde vært et større poeng dersom jeg kunne fortelle meg selv ting jeg ikke visste fra før. På den annen side hadde kanskje det vært litt vanskelig i praksis.
Uansett er jeg ikke så veldig imponert over min egen subtilitet, i hvert fall ikke i drømme. Symbolikken er overtydelig og virkemidlene er nesten pinlig klisjépregede og oppbrukte. Men jeg tør vel ikke ta noen sjanser.