En noe heseblesende juleferieNorgesturné er gjennomført til fullt hus og stormende jubel over det ganske land (det vil si Tromsø og Skatval), og jeg sitter her omgitt av delvis oppakkede kofferter, to ukers Dagsavisen som de ikke greide å dy seg for å levere til tross for innstendig oppfordring om å la det være, nesten forfalte regninger, tilbud om plass i norsk-spansk barnehage på Kampen (yay!) og en ettåring som jublende konstaterer at stuen fremdeles er full av møbler, lyd- og bildeutstyr, leker, bøker, ledninger og tomme vinduskonvolutter, akkurat som da han var liten. Jeg tror det var svigerfar som forklarte en gang i løpet av juleferien at julegleden er den som dukker opp når gjestene kommer, og julefreden er den som kommer når de drar igjen. Jeg har ingen problemer med å tro ham.
Unnskyld meg, jeg må bare berge en nyåpnet pakke Up&Go-bleier størrelse XL (poden tar visst, størrelsesmessig, etter sin morfar på drøyt enmeterognitti) fra å bli tømt og gnaget i biter.
Altså, som jeg var i ferd med å si: julen har vært meget vellykket og hyggelig, og stresset har stort sett falt på andre enn oss (takk til juleglade besteforeldre som har fraktet oss og fødd oss og passet på poden i tidlige morgentimer). Husarbeidet her hjemme faller imidlertid fullt og helt på oss, og all den tid jeg har vært overmodig nok til å love den relativt nyanskaffede onkelen fra Canada reinsdyrstek til middag i dag, får vi vel bare sette i gang operasjon Opprydding og Matvareinnskaffing. Heldigvis blir det tidlig mørkt her til lands, så man kan satse på stemningsfullt levende lys for å unngå å henlede oppmerksomheten til støvet i krokene.
Jeg vil gjerne få lov til å uttrykke mitt inderlige håp om at alle mine (ganske sikkert tallrike og trofaste) lesere har hatt en henrivende juleuke, og så vil jeg få ønske dere alle et strålende og innbringende nytt år, og så…
‘tøyeblikk, må hindre junior i å spise opp omtalte tilbud om plass i barnehage. BRB.