I den kalde og fuktige luften kan man lett fryse, men den er god å puste i. Har man nok klær og er tørr og varm så er det bare fint med en liten tur. Med ullbukse under den vanlige buksen, votter som brukes for første gang og ny cordfløyelsparkas, sittende på en skinnfell i vogna og med pledd over seg, har han mer enn nok underholdning med å studere den spennende verdenen rundt seg på Tøyen og Grønland. Folk haster forbi, store og små, mørke og lyse; noen smiler og vinker, de fleste ignorerer oss der vi rusler av gårde. Duer er spennende, tenk om de plutselig flyr sin vei! Trærne har fått nye farger, og enkelte steder er fortauet dekket av nyfallent løv som er så skinnende gult at man nesten tror det er solen som har dukket frem igjen og fått dem til å stråle. Et gyllent lønneblad i hendene er overveldende flott i over to kvartaler; man må snu og vende på det og smake på både bladet og stilken før man er ferdig og kan la det falle ned på bakken igjen. Og når vi stopper for å beundre en svart og hvit kattepus som sitter og slapper av på et bilpanser, så hopper den elegant over til barnevognen så de to kan hilse på hverandre snute mot snute, som likeverdige individer. Katten snur seg rundt en gang før den hopper ned igjen, kattehalen kiler ham i ansiktet og han hviner av fryd.
Enda har han ikke opplevd november. Men det er ikke lenge igjen nå.
