Selvplukk er velplukk

Vi har en stålbolle på salongbordet, for tiden som oftest fylt med sesongens ferske nektariner, som vi alle er veldig glade i (August er intet unntak i så måte). I går øvde poden seg på å stabbe langs bordet da han plutselig oppdaget denne bollen. Det var ikke lett å få en frukt opp av bollen, ettersom den var for stor til å løfte med én hånd, og han var jo fremdeles nødt til å holde seg fast i bordkanten. Men perseverance, eh, perseveres, og med litt kreativ bruk av albuer og armhuler lyktes det ham å fange nektarinen. Med fortsatt dyp konsentrasjon og forsiktighet greide han også å sette seg ned på gulvet med fangsten, og dermed var det bare å hugge innpå. Og for moderen var det ikke annet å gjøre enn å sitte med kameraet i “Multiple pictures”-modus den nærmeste halvtimen, mens nektarinen ble primært fortært, sekundært fordelt utover gutt, klær, gulv, bordkant og alt annet innen rekkevidde. Jeg tror aldri jeg har sett ham konsentrert lenge.

Han var bortpå for å fange en ny frukt ikke så lenge etter, men ble stoppet av sin strenge, men rettferdige far, som kunne fortelle at “doktoren anbefaler en frukt om dagen. Og,” etter litt ettertanke, “ingen fjernkontroll”. Det siste falt nok poden særlig tungt for brystet.

This entry was posted in August, bilder. Bookmark the permalink.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *