Pussig, etter ni måneders hjemmeværelse, hvor lite merkelig det føles å være på jobb igjen. Særlig tatt i betraktning at akkurat denne jobben har jeg ikke vært på (i hvert fall ikke på jobb der, hvis dere forstår – jeg har vært innom og drukket kaffe, og kastet bort gode gamle kollegers verdifulle tid, ved opptil flere anledninger!) på over halvannet år. Pussig hvor hjemme jeg fortsatt føler meg i korridorene, hvor godt kommandoene til det skreddersydde databasesystemet fremdeles sitter i fingrene, hvor naturlig det føles å hive seg med i lunsjdiskusjonene igjen og hvor lett det er å skru tankevirksomheten inn i god, gammel leksikonredaktørmodus igjen.
Poden og hans far hadde det på sin side naturligvis aldeles utmerket sammen hele dagen. Jeg tror vi alle kan ha godt av litt avveksling. Én dag i uken med fullt rollebytte de nærmeste par månedene tror jeg blir en akkurat passe myk og god overgang.
Og hva er det egentlig som er så galt med litt havrelefse i ny og ne?