Eufemismer er nødvendige i mange sammenhenger for å bevare mentalt liv og helse. Utviklere og kodere ville sannsynligvis raskt utvikle yrkesnevroser dersom de skulle være nødt til å kalle feilene sine ved deres rette navn i stedet for det litt sjarmerende “bugs”, innen helsevesenet har man lenge kjent verdien av å bruke greske og latinske termer på skumle tilstander for å berolige pasienter og pårørende (og dessuten minske belastningen på leger og annet personell), og på blårussisk snakker man gjennomført om “utfordringer” i stedet for “kriser”.
Med morskap (og farskap) følger som kjent stor innsikt og forståelse, og det har nylig gått opp for meg at foreldre av alle slag nesten gjennomført benytter seg av de sleipeste omskrivninger for å skjule for seg selv og omverdenen hva det egentlig er vi driver med. For eksempel snakker vi om “oppdragelse” i stedet for “indoktrinering”, “grensesetting” i stedet for “tvang”, “Babysafe” i stedet for “tvangstrøye”, “nattavvenning” i stedet for “nekte forsvarsløse og uforstående barn mat og la dem skrike halve natten av sult og fortvilelse” og, kanskje sleipest av dem alle, “lekegrind” i stedet for “bur”.
Jo, forresten, i dag har vi kjøpt lekegrind. Og startet nattavvenning. Vi venter en Klar Forbedring.
