En felles uke på Milos med broren min og familien hans var det som var utgangspunktet for ferien.
Gate i Plaka med August, hans kusine og tante
Vi var i Milos for noen år siden, og vi likte oss så godt at vi veldig gjerne ville tilbringe litt mer tid der. Det er en passe stor øy, med en liten håndfull små byer og et par-tre severdigheter, så man bruker den ikke opp på en dag eller to selv om man vil gjøre annet enn å bade. Men enda mer er det en veldig variert øy, når det gjelder natur – geologisk variasjon gjør at det er utrolige steinformasjoner, grotter og ulike slags strender rundt nesten hele øya, så det er virkelig noe for enhver smak.
Kleftiko er antagelig det mest brukte postkortmotivet på Milos
Hvis det ikke er Sarakiniko, da!
Og enhver vindretning; når det er kraftig nordavind, må man helst bade på sørkysten, og så tar man strendene på nordsiden når vinden snur. Vi la da også opp uken litt etter vær- og særlig vindmelding.
Jeg hadde funnet et hus med plass til oss alle via Airbnb, det lå i Plaka, som er en aldeles idyllisk liten by ganske langt opp på øya.
Gaten vi bodde i
Huset var kjempefint, og særlig var vi glade over det flotte uteområdet med blomster, trær og mulighet til å sitte flere steder, både på en liten håndfull balkonger og nede på bakken.
Utsikt over gården fra balkongen
Frokost under balkongen
Sitte-/liggegruppe i andre enden av gården
Selfie fra balkongen
Selve Plaka er som sagt knøtt liten og vakker; en labyrint av trange gater og hvite hus, med en håndfull kafeer og små butikker innimellom, og en kirke der det alltid samler seg en del folk for å se på solnedgangen.
Milos har, som nevnt, en rekke flotte og ganske forskjellige strender. Noen er langgrunne og velorganiserte og småbarnsvennlige, andre har vann som blir raskt dypere, og kanskje ørsmå runde stener i stedet for fin sand. Eller en kombinasjon. Vi, som ikke hadde med svømmeudyktige småbarn, foretrakk de som skrånet litt brattere ned under vann – der var det gjerne også mer morsom fisk å se på. Favoritten var kanskje Agia Kyriaki, men det skal sies at det er ganske mange strender vi ikke så også, så jeg skal ikke påstå at det er den desidert beste.
Paliochora er en favoritt for mange som ønsker det mer langgrunt.
Plathiena var nydelig og fredelig, men nesten helt umulig å kjøre ned til, i alle fall når man baserte seg på Google og dermed havnet inne i en labyrint av hus som etter hvert stod så tett sammen at vi seriøst var redde for å ikke få plass til den ikke spesielt store bilen vår!
De to absolutte «must see»-tingene på Milos er stranden Sarakiniko, som man lett kan kjøre til, og steinformasjonene ved Kleftiko, som man bare når med båt. Vi husket katamaranturen fra 2013 med glede, og valgte denne gangen en tur som gikk rundt hele Milos, i tillegg til å stoppe ved naboøya Kimolos og den bitte lille vulkanøya Glaronissia.
Det var en flott tur denne gangen også, vi badet og svømte og snorklet på en rekke fantastisk flotte steder, og lå ellers og slappet av på eller ved nettet som var spent opp mellom de to skrogene. Ungene lo (nesten) hver gang jeg kom med et ordspill om nettet. (Som: typisk at dere bare sitter på nettet hele dagen; skal vi legge ut føttene våre på nettet; det var jammen bra det var nett på denne båten; vi får håpe nettilknytningen holder seg hele dagen, og så videre.)
Sarakiniko ventet vi med til en av de aller siste dagene, da den kraftige nordavinden hadde gitt seg. Det at det var nærmest vindstille, kombinert med det kritthvite steinlandskapet, gjorde det naturligvis enda varmere, men det gikk da bra likevel. Det er et utrolig vakkert sted, og siden det var lite vind og bølger, var det dessuten kjempeflott å bade og svømme gjennom og under steinformasjoner som er litt for skumle og skarpe når det er mye bølger.
Vi spiste middagene våre i Plaka, slik at vi hadde gangavstand til og fra. Den beste restauranten tror jeg var Ergina, som vi spiste på to kvelder; nydelig mat og fabelaktig utsikt.
(Og ølet Nisos, som var en ekstrabonus for den UnTappd-brukende mannen min!) Vi spiste også to ganger på den veldig enkle, veldig typisk greske tavernaen O Foras, med en veldig koselig innehaver, og veldig rimelig og enkel og god gresk mat.
Methismeni Politeia hadde god Tripadvisor-score, og med god grunn – både menyen og utsikten var imponerende her også. Og så var det morsomt å småhilse på geitene på nabotomten på vei hjem.
Ellers vil jeg særlig nevne kafeen Palaios – svigerinnen og niesen min gikk dit hver morgen for å kjøpe frokostcroissanter til oss, og vi var også innom et par ganger for is og kaffe (og imponerende konditorihåndverk) og én gang for lunsj, med en nydelig lokal pizzalignende pai.
Milos er, som man forstår, en bare middels stor øy med ikke så veldig mye kulturelt å by på. Men de har et pent lite gruvemuseum som engasjerte litt – de har en mange tusen år gammel gruvehistorie; en av de kuleste tingene jeg lærte om Milos sist vi var der, var at de eksporterte obsidian herfra i hundrevis av år i yngre steinalder! Og så har de et enda mindre arkeologisk museum med noen få steinfigurer og gamle gjenstander – og en avstøpning i full størrelse av verdens mest kjente statue, som til milonesernes bitterhet fremdeles står i Louvre i stedet for på hjemøya. (Endog under det romerske navnet Venus i stedet for det mer korrekte Afrodite!)
To ting vi ikke tok oss tid til å se nærmere på denne gangen heller var de gamle katakombene, samt den lille fiskerlandsbyen Klíma, med de karakteristiske små husene med fargerike dører ut mot havet. Neste gang vi besøker Milos, tror jeg vi bør bo i alle fall en natt eller to i ett av disse husene!