Forceful awakenings

Jeg skrev om Jessica Jones for et par dager siden, og om min begeistring for fremstillingen av kvinner både her, i den nyeste Mad Max-filmen og i Spy. Nå er JJ en ganske dyster og voksen serie, et lite stykke utenfor mainstream (til tross for at den er en del av Marvel-familien), og Mad Max er også en temmelig brutal voksenfilm. Spy er riktignok en komedie, men den fikk femtenårsgrense på grunn av at den er såpass brutal, og som satire er den av natur allerede ganske subversiv.

Men Star Wars! Star Wars er noe av det mest mainstream, breddeunderholdende og kommersielle man kan tenke seg. Franchisen er til og med eid av Disney nå! Og som mannen i mitt liv påpekte: Disney har aldri vært forut for sin tid, men de har alltid vært veldig flinke til å være nøyaktig midt i tiden. Og Star Wars er for barn. Så det er en oppløftende, rent ut begeistrende, slutt på filmåret å se hvor oppdatert The Force Awakens er på jente- og kvinnefronten. Ikke bare er hovedpersonen en überkompetent (og sympatisk) jente, men det er kvinner i viktige roller på begge sider av konflikten, og det helt uten at hverken filmen eller noen av rollefigurene legger merke til eller kommenterer det.

Det varmer å se dette aspektet ved rebooten av Star Wars. Og det er også hyggelig at filmen i seg selv er så bra som den er. OK, den har en ganske dust historie. Jada, den foregår i en for politisk komplisert verden som vi ikke får noen god forklaring på. Men det er solide skuespillere over det hele, som – i skarp kontrast til de foregående tre filmene – til og med er ordentlig instruert og har fått skikkelig dialog å fremføre. Og jo, jeg kunne tenke meg å få vite litt bedre hvordan de ulike grupperingene står i forhold til hverandre, men J. J. Abrams har i det minste ikke gjort den samme tabben som Lucas gjorde og latt oss være med på endeløse senatsmøter for å forklare og sannsynliggjøre den politiske utviklingen!

Jeg lot meg underholde stort, og er veldig fornøyd med at det igjen er mulig å være glad i Star Wars, også for den oppvoksende generasjonen.

Og så vil jeg forresten anbefale dette essayet av filmskribenten Tasha Robinson, som tar for seg noe av den uunngåelige kritikken som har blitt rettet mot den nyeste Star Wars-filmen på grunn av «for bra» kvinnelige rollefigurer. NB: Bør ikke leses før man har sett filmen!

Skriv kommentar