Nylig tilbake fra en tur p̴ kino РGuillermo del Toros Crimson Peak, som jeg trodde var tatt av plakaten, men som plutselig dukket opp igjen.
Både del Toro og Tom Hiddleston er navn som kan få meg til å se en film uten å vite mer om den; denne gangen hadde jeg fått en anbefaling fra en venninne som lød slik:
Som sachertorte.
Veldig stas, ikke overraskende, men mektig på grensen til overveldende.
Og det var vel litt min oppfatning også. Ekstremt lite subtilt, i alle fall! Blodrød leire, blodrøde spøkelser, blodrøde rubiner og, ikke minst, blodrødt blod. Teaser-traileren kler absolutt coverversjonen av Nick Caves Red Right Hand:
Subtilitet er som kjent oppskrytt, særlig nÃ¥ i julen. Man kunne kanskje ønsket seg litt strammere historie og litt mer intern logikk (og litt bedre skuespillere som ikke heter Tom Hiddleston, som mannen formulerte det) – men gud bedre, det aldeles fantastiske huset var verdt billettprisen alene! Og Hiddleston pÃ¥ sitt aller mest overnaturlig vakre er nesten nok til at man skjønner at han driver ellers presumptivt oppegÃ¥ende kvinner fra bÃ¥de vett og forstand. (Den mannen fortjener en Oscar for beste spesialeffekt snart.)