Historisk

Her om dagen dumpet jeg borti et for meg helt ukjent stykke historie. Klokken var rundt halv syv på kvelden, nærmere bestemt 18.36, og August kommenterte denne tidsangivelsen ved å spørre halvseriøst hva som egentlig skjedde i 1836. Så da måtte jeg til med å lese Wikipedia. Og det var ikke et av verdenshistoriens mest minneverdige år, kanskje (selv om slaget ved Alamo foregikk i mars og Elias Blix ble født i februar) – men jeg fant likevel en historie som gjorde inntrykk på meg, særlig da jeg googlet meg videre og leste mer. Det dreide seg om massakren ved Fort Parker, der en nybyggerfamilie ble angrepet av comancher. De drepte mennene og flere av kvinnene, men tok med seg noen av kvinnene og barna, blant annet en ni år gammel jente og lillebroren hennes, som fanger.

Det at indianere angrep nybyggere og tok med seg barn som fanger, og oppfostret dem som medlemmer av stammen, var åpenbart noe som skjedde mange steder i denne tiden. (Wikipedia snakker om “titusener” av mistede familiemedlemmer, men det er litt uklart for meg om dette er summen av både drepte og kidnappede.) Jenta i dette tilfellet het Cynthia Ann Parker og ble etter hvert fullverdig medlem av stammen. Hun giftet seg med en høvding da hun ble voksen, og de fikk to sønner og en datter.

25 år senere ble landsbyen hennes angrepet av Texan Rangers (det står, brutalt nok, i Wikipedia-artikkelen om dette angrepet at “[i]t was not much of a battle as the majority of the Comanche band was not present in the camp; in the absence of most of their warriors, the Rangers killed the women and children.” Cynthia Ann ble gjenkjent som hvit, og rangerne forstod, eller mistenkte, hvem hun var. De tok henne og den to år gamle datteren hennes, Topsannah (“Prærieblomst”) med seg tilbake til “sivilisasjonen”.

Cynthia Ann husket ikke noe engelsk og oppfattet seg selv som comanche. I USA ble hun berømt, og et symbol på håp om redning for alle dem som hadde mistet barn til indianerne, men hennes egen skjebne ble sørgelig. Hun tilpasset seg aldri den “hvite manns verden”, og hun savnet og bekymret seg over sønnene sine. Den lille datteren hennes døde av influensa fire år etter at de var “reddet”, og etter dette sørget og sultet Cynthia Anne seg selv langsomt til døde.

Den ene sønnen hennes, Quanah, ble senere en stor høvding, en av de siste blant comanchene. (Wikipedia forteller at han var en svært innflytelsesrik leder etter at han flyttet med comanchene til reservat, og at han blant annet dro på ulvejakt med president Roosevelt!) Han ble mange år etter sin død flyttet til en kirkegård dit også moren og lillesøsteren ble flyttet, og de er fremdeles gravlagt der, alle tre.

De som lurer på hva som skjedde med lillebroren til Cynthia Ann kan jo lese videre på Wikipedia. Det er litt av en historie, det også!

Tenk alle de små skjebnene man ikke vet noe om opp gjennom historien …

Skriv kommentar