Påskeferien stod i stor grad i Doktorens tegn i år. August og jeg har rast gjennom så mange sesonger av Doctor Who vi bare greide de siste par månedene, og kom halvveis ut i sesong 6 før ferien stod for døren – langt nok til at vi fikk med oss den største og viktigste avsløringen om River Song, noe som ellers ville vært en litt kjedelig spoiler.
Vi startet turen med et par dager i London, noe som jo alltid er hyggelig. Hotellet (som til alt overmål het Hotel Cardiff!) lå omtrent rett over gaten for Paddington togstasjon, og bortsett fra at det var trangt og hadde tidenes minste bad (en halv ganger halvannen meter!) var vi godt fornøyd, alle tre. Særlig var August begeistret for ekte engelsk frokost, med selvforsyning av både eggerøre, bacon, tomatbønner og engelske pølser!
Vi besøkte et par museer mens vi var der. På Natural History Museum droppet vi den eviglange køen til dinosaurene, men hadde moro av både insekter og geologi.
Den geologiske delen av museet inneholdt blant annet en jordskjelvsimulator og en stor klump obsidian, som alle Minecrafterne i museet ville bli avfotografert sammen med!
Tate Modern slipper vi aldri unna å stikke innom, og Richard Hamilton-utstillingen var morsom, i alle fall for oss voksne. Poden hang med en stund, men slo seg til slutt til ro på en av de mange polstrede benkene inntil vi var ferdige. Men vi greide å få til en ganske blid familieselfie på terrassen til slutt.
Vi tok en formiddagstur til British Museum også.
Her fokuserte vi (nesten) bare på den egyptiske avdelingen, siden klassen til August har holdt på ganske mye med det gamle Egypt i både historie, tysk og kunst i vår. Han kunne gjøre rede for opptil flere av gudene vi så statuer av, og da blir jo alltid museumsturen morsommere. Her er han sammen med en litt forskrekket utseende Horus-figur:
Den tredje dagen, bare et par timer før toget til Cardiff, stakk vi som snarest innom det bitte lille Alexander Fleming-museet, som ligger like ved Paddington og nesten bare består av hans faktiske laboratorium inne på St. Mary’s Hospital.
Museet er bemannet av frivillige (pensjonerte sykehusansatte, gjetter jeg), og det hele var både interessant og varte ikke stort mer enn en halvtime (inkludert en ganske oppskrapet gammel film), begge deler store pluss i Augusts bok!
Kultur fikk vi også med oss. Den nye Captain America-filmen kommer jo ikke på kino i Oslo, og dermed hadde vi all mulig grunn til å benytte anledningen til å se den på en ordentlig IMAX-kino! Og det var stor stas – den er mye bedre enn eneren, og selv om den er hakket mer brutal enn elleveåringen egentlig liker, er det tydelig at både generell modning og mange, mange actionfylte episoder med Doctor Who har gjort denne typen filmer ganske så uproblematiske. Morsomt var det også, og Natasha Romanov er nok av en hovedperson og saviour-of-the-day til at de nesten like gjerne kunne kalt filmen Black Widow.
Neste dag gjorde vi noe jeg knapt hadde trodd vi skulle finne på, vi gikk nemlig på musical! Vi så tilfeldigvis en plakat om showet Once – basert på en film både mannen og jeg likte veldig godt i sin tid – og oppdaget at det for øyeblikket er Arthur Darvill som spiller hovedrollen.
Darvill er ikke kjent for de store masser, kanskje, men det er han som spiller Rory i Doctor Who, og Rory er, innser jeg nå når jeg ser serien om igjen, en av mine desiderte favorittpersoner i serien. Vi var heldige nok til å få billetter, og det var veldig fint å se historien på scenen. Naturlig nok er historien kuttet ned og forenklet, og så er det hele gjort noe mer slapstick-morsomt, men akkurat det satte August så stor pris på at det var i grunnen bare et pluss. Og musikken er jo flott, visste vi fra før, og både Darvill og de andre kunne virkelig synge. Riktig en strålende kveld, selv om det ble litt sent før vi kom oss i seng.
Litt shopping blir det også alltid i London. For vår del foregikk denne stort sett på Forbidden Planet – der August kjøpte seg en sonic screwdriver, samme modell som den ellevte Doktoren har – og bokhandelen Foyles – der han kjøpte en stor bok om hundre viktige objekter i Doctor Who-universet. Begge ble flittig brukt i dagene som fulgte. (Boken leste han grundig ut på toget til Cardiff, og da vi møtte vennefamilien vår der, kunne han entusiastisk vise de beste bitene til jentene og opparbeide enda flere felles referanser.)
Og så var vi i Kensington Gardens flere ganger; vi bodde like ved den italienske hagen, og Jørund tok et veldig fint bilde av August og meg den første kvelden:
August har ellers også blogget fra turen, som han pleier: Sopptur