Vi har funnet frem “Hvem skal trøste Knøttet” som godnattlektyre igjen – den var veldig populær for et par Ã¥r siden, da sikkert mest pÃ¥ grunn av rim og rytme. NÃ¥ nÃ¥r August er nesten fire, skjønner han naturligvis mer av handlingen. Men ikke alt – det er jo en del ukjente ord og formuleringer.
Her om dagen pekte han pÃ¥ Snusmumrikken og sa “hvorfor vandrer han pÃ¥ den grønne eng hvor ingen sorg fÃ¥r bo?”. Jeg til med Ã¥ forklare at det betyr at han ikke har noen sorger; pÃ¥ den engen er det ingen som har noen sorger. August ser like grublende ut, sÃ¥ jeg spør om han vet hva “sorg” er. “Si det!” forlanger han. Jo, sier jeg, det er noe man er lei seg for. Knøttet, for eksempel, har ingen venner, og det er han lei seg for, og da er det en sorg. Enda dypere og mer konsentrert ettertanke. “Men i Toy Story,” sier han til slutt, “der er det jo en som heter Sorg.”. Ja. Det er det jo. Eh. Det er ikke ham det er snakk om, nei, sier jeg. Det er ikke sÃ¥nn at han ikke fÃ¥r bo pÃ¥ den engen. Han har ingenting med saken Ã¥ gjøre. Han skriver dessuten navnet sitt med Z, forklarer jeg.
Jeg vet ikke om han var helt tilfreds med forklaringen. Mulig han blir nødt til å revurdere hele boken nå.