Regissør Spike Jonze har bare to andre spillefilmer bak seg – den surrealistiske, høyst originale Being John Malkovich og den løssluppent selvreferende Adaptation. Begge disse filmene er verbale, vittige, skarpe, cerebrale filmer, som mer består av tankeprosesser, intellektuelle puslespill og metakommentarer enn av «virkelige» følelser og «virkelig» liv. At mannen er dyktig og vet hva [...]
Nei, det er ikke Van Damme vs. Dolph Lundgren-filmen fra 1992 jeg tenker på, men Buffy Sainte-Maries klassiske protestvise fra 1964; en beskrivelse av det ansvaret hver enkelt – også hver enkelt soldat – bærer for krig.
Kathryn Bigelows film The Hurt Locker problematiserer ikke spørsmålet om ansvar, men kunne nesten båret samme [...]
George Clooney utstråler en type gammeldags sjarm som gjør at han ville sklidd rett inn i en hvilken som helst klassisk thriller eller romantisk komedie, og denne egenskapen har blitt utnyttet til fulle av både Steven Soderbergh, som har latt ham fremstille klassisk gentlemanstyv (i filmene om Danny Ocean og, ikke minst, i [...]
Wes Anderson er en av de pussigste briljante filmskaperne jeg vet om. The Darjeeling Limited er den femte spillefilmen hans (egentlig den femte og sjette, ettersom kortfilmen Hotel Chevalier vises som Part I), og det er ikke vanskelig å se at de har en del til felles, samtidig som de alle er høyst originale og [...]
David Cronenberg lager ofte urovekkende kroppslige (i betydningen viscerale) filmer, enten de dreier seg om forvandling fra menneske til flue, eller – som i hans nyeste film, Eastern Promises – viser effektene og konsekvensene av voldsutøvelse på kroppen. Og ikke bare gjennom de grusomt eksplisitte voldsscenene (Cronenberg er snill nok til å åpne filmen med [...]
Det er ikke noen hemmelighet at jeg er glad i myter. Og da tenker jeg ikke primært på klassiske myter, men på moderne. Eller, mer enn moderne vil jeg vel si at jeg er glad i levende myter – myter som er i live i dag, fordi de fremdeles betyr noe for eller sier noe [...]
Jeg har lidd av bloggtørke en lang periode, og den beste måten å kurere slikt på, er som kjent å bare sette i gang og skrive om ett eller annet. I dag har jeg bestemt meg for å skrive mer om en slik TV-serie som man foreløbig, som nordmann, bare kan se på DVD eller [...]
Sesong 2 av Veronica Mars er i havn (med nok en halsbrekkende og høyst emosjonell sesongavslutning), og usikkerheten omkring seriens videre fremtid har de siste ukene nesten overskygget spekulasjonene omkring sesongens mysterium på TWoP. Men for ikke stort mer enn en time siden kom nyheten om at det blir en sesong 3. Hurra! Nyheten er [...]
Walk the Line er en forholdsvis enkel historie om fall og påfølgende frelse, og står og faller med to grunnleggende premisser: At Johnny Cash var fascinerende, intens og talentfull, og at Joaquin Phoenix har karisma til overs og vel så det. Heldigvis holder begge.
Folk som snakker om Johnny Cash, enten det er om mannen, myten [...]
Jeg kjenner flere menn som liker Jane Austen, og for den del flere menn som liker romantiske komedier (en genre hun nok er en av stammødrene til). Så jeg skal ikke fornærme noen ved å påstå at dette utelukkende er en “jentefilm”. Men Pride & Prejudice er noe av et fenomen for en viss type [...]
Den første sesongen av Veronica Mars er den mest konsistent briljante sesongen av en TV-serie jeg kan huske å ha sett. Første sesong av 24 var bite-negler-på-kanten-av-stolen-spennende tvers gjennom, men i ettertid så man jo svakhetene og de tydelige tegnene på at ting ble funnet på etter hvert. Og den nye inkarnasjonen av Dr. Who [...]
Alliene hentet disse fra Fredagsfyran, og selv om det har rukket å bli søndag allerede, så tar jeg sjansen:
1. Hva slags forhold har du til film? Er du ikke interessert i det hele tatt, eller er det din lidenskap i livet? Film er absolutt en av de største interessene mine. Etter at vi fikk barn, [...]
Det er valgene våre, mer enn evnene eller statusen, som bestemmer hvem vi er. Det er sjansene vi tar, og sjansene vi ikke våger gripe, som definerer oss som mennesker. Det er gjennom å våge å innrømme og vise svakhet at vi kan oppnå ekte styrke og være tro mot oss selv. Et bortkastet liv [...]
På vei hjem fra kinoen gikk vi innom Bocata for at jeg skulle få med meg en dobbel cortado. Der spilte de en gammel Leonard Cohen-sang over anlegget, og det var ganske morsomt, for jeg hadde tenkt på Cohen et par ganger under filmen. Jeg har alltid vært litt svak for hans utleverende ærlighet i [...]
Jeg hadde en allerede halvstekt teori som var nesten klar til publisering, jeg. Om hvordan manglende leseferdigheter og/eller fremmedspråkkunnskaper sannsynligvis er knyttet sammen med mangelfullt utviklet humoristisk sans og såkalt “alminnelig [sic!] folkeskikk”, og om hvordan grunnen til at publikummet på en norsk film i større grad enn på andre filmer består av slike elementer [...]